#loggpå det du har mest kjær

Årets vekkelsesvind har lite med Jesus å gjøre, men det er nok et forsøk på å rive seg løs fra det jordiske. Årets vind har ironisk nok en emneknagg knyttet til seg – en emneknagg som strider mot budskapet bak knaggen, nemlig #loggav.

Thomas Moen og Lars Bratsberg ga nylig ut boka #loggav, som tilbyr hjelp for å finne en balanse i det digitale livet vi alle nå er en del av – enten vi vil det eller ei.

Ekstra kroppsdel

En stadig økende andel av oss har en smarttelefon, og ifølge Aftenposten sjekker gjennomsnittsnordmannen smarttelefonen sin 150 ganger i løpet av et døgn – eller hvert sjette minutt. For mange av oss har smarttelefonen nærmest blitt som en ekstra kroppsdel, den er med oss overalt, til alle tider og vi bryr oss kanskje mer om den enn noen annen kroppsdel.

Mens vi selv sover færre timer enn noen gang i historien, så vet vi nøyaktig når telefonen vår trenger oppladning. Når den blinker illevarslende rødt, er jeg rask på pletten og gir den nødvendig hvile. De fleste av oss trenger likevel ikke å lese ei bok for å forstå hva som skal til for å få en mer balansert bruk av smarttelefonen og andre digitale duppedingser. Det er jo sunn fornuft å heller leke med barna, snakke med venner eller kose med kjæresten. Det som er vanskelig er å gjøre det. Teori og praksis har aldri vært enkelt.

#loggav-bevegelsen predikerer tiltak for å kvitte seg med smarttelefonenes avhengighet. Det kan være alt fra å slå av (enkelte) pushvarsler, mobilfri leggetid til mobilkurv ved besøk eller mobilfri ettermiddag. Noe av dette gjør jeg allerede: Telefonen ligger igjen i stua når jeg går og legger meg. Den ligger (stort sett) i jakkelomma når jeg kommer hjem fra jobb og i timene fram til barna legger seg. Slike tiltak er vel og bra, men #loggav er likevel for drastisk for meg.

Digitalt liv

Jeg vil heller slå et slag for #loggpå.

For selv om jeg har lyst å være mer nærværende når jeg leker med barna eller er sammen med venner, så trenger ikke det å stå i motsetning til et digitalt liv.

Jeg vet om flere hundre mennesker i Tromsø som har begynt å trene sammen – alt på grunn av Facebook. Noen av dem som trener i Facebook-gruppa Northern Runners hadde sikkert løpt uansett, men at dørstokkmila er lavere tror jeg ingen av dem betviler. På Facebook finner vi også gruppa ”Gamle Tromsø”, som per i dag har over 10.000 medlemmer. Her deles det daglig bilder og gode historier.

Selv er jeg med i en Facebook-gruppe for tvillingmødre. Med et par tusen medlemmer kommer svarene raskt, om alt fra barnevakttakst, symptomer på sykdom eller tips i oppdragelsen. Da familien skulle til Trondheim i august i fjor, spurte jeg om det var noen som hadde ei tvillingvogn å låne, slik at vi slapp å ta med vår på flyet. Det tok bare minutter før jeg hadde ei vogn tilgjengelig.

Glansbilde

På Instagram deles bilder fra livet, det være seg natur, mat eller opplevelser. Også her finner man fram til ”likesinnede”, og felles for er at det også vokser fram vennskap i det virkelige liv. I forlengelsen av felles interesser og hyppig kontakt, merker man fort om man finner tonen, som gjør at akkurat du og den andre kan ta det digitale vennskapet videre. Selv om de fleste viser fram livets glansbilde på sosiale medier, så foregår det en utveksling av erfaring og deling av livets også mørkere sider i de ”hemmelige” rommene på sosiale medier. Her er de sosiale medienes store styrke og her er det vi finner ekstra glede i dem.

For smarttelefonen har endret hvordan vi kommuniserer og er sammen, ingen tvil om det.

I stedet for #loggav, synes jeg vi heller skal #loggpå når vi synes noe er viktig nok.

Tegning; Klaudius, iTromsø

Tegning; Klaudius, iTromsø

Denne kommentaren sto på trykk i spalten Uhørt hos iTromsø 31. januar 2015. 

Om Camilla Solheim